Hvaler og tog

Jeg sitter mye i tog, har faktisk aldri sittet så mye (og så trøtt) i tog før. Og det er sol, eller det er tåke, eller det regner. Og været blir så tydelig når jeg sitter i toget, det klistrer seg til – renner ned – ruta. Jeg forestiller meg at været blir presset sammen og blir tykt av togets hastighet, litt som lyden blir når flyet bryter lydmuren.

I helga hadde jeg bursdag, og jeg grudde meg i en uke. Det er noe med bursdager, at det er en hel dag som handler om deg, og hvis man velger å ikke feire den handler den likevel om at du ikke vil at dagen skal handle om deg. Hvordan kan man føle seg sterk nok til å bære en hel dag? Men det gikk fint, vi bakte kaker, Hanna, Nick og jeg. Og det kom folk og spiste dem. Vi tok et bord på Ølbaren og det kom folk og drakk øl ved det. C ga meg en skrivemaskin i gave, vi satte den på bordet og alle fikk skrive, skrive noe, skrive hva som helst. Etterpå dro vi og danset og fem om morgenen satt vi på Hovedbanegården og venta, på enda et tog. Livet har mange tog. Søndagen, min ordentlige bursdag dro M, R og jeg for å se utstillingen med hvalskjeletter i Botanisk Have. Han som jobbet der viste meg en halvfordøyd blekksprut på flaske og lot oss kjenne på hvalbarder.