Strekke høyre bein, venstre bein, høyre bein. Lyden av regn utafor, men kan ikke se det, lyset for sterkt inne. Vi er anpustne, drikker vann fra plastflasker ved vinduet, så er det inn i rommet igjen og løpe. Løp løp, åtte runder så push ups. Igjen. Så slag, så spark. Pause og jeg setter pannen mot ruta, kan se det gule Jet-skiltet fra bensinstasjonen, det speiler seg i asfalten lenger vekk. Så inn igjen, vi beveger oss så raskt vi kan, til slutt ikke mulig å holde verken tempo eller teknikk oppe. De større guttene har svettet tøyet gjennomsiktig. Legg dere ned, spre bein og armer, lukk øynene. Vi gjør det. Det regner ikke lenger og jeg holder pusten hver gang jeg trekker inn, slipper langsomt ut. Jeg ser meg selv ovenfra og ser et vibrerende havdyr, et av de uten skjelett, fullstendig overgitt til pulsslagene. Dunk dunk, ikke bare hjertet, ikke bare brystet, men armene og beina, dunk dunk, ingen kontroll. Bare puls, eksistens.
Etterpå ut til sykkelen og mørket, får følge halve veien.
No comments:
Post a Comment