Og det er dagen etter at de har trukket den store tanna ut av kjeven min, at jeg finner sykkelen min ødelagt og jeg bruker nesten en time på å trille hjem om natta mens jeg løfter bakdelen av sykkelen, finner av og til blod i munnviken, men det er bare fordi kjøttet er i ferd med å gro. Når jeg ser på tanna ser jeg nervetråden som fortsatt stikker ut fra rota der den ble røsket ut og jeg tenker at der, der kan jeg se meg selv, det er sånne tråder jeg er lagd av og jeg fungerer fordi ingen har røsket dem ut av meg, men det der med sykkelen, det kjenner jeg røsker litt, jeg får i hvert fall lyst til å røske i den som gjorde det, å på en eller annen måte bare gi dem inn.