Stormy Thursday

Det tordner så vinduene i Ark Storgata rister. Jeg hører på John Lee Hooker, Skip James, T-Bone Walker, og den siste av dem synger Call it stormy Monday (but Tuesday is just as bad) og jeg håper det ikke er sant. Hvordan har det seg at selvtilliten blir til gelé. Jeg bygger den sakte opp med planker og spiker, men med jevne mellomrom blir den til en vannmanet som desintegrerer i strandkanten. Og jeg skjelver på hendene. Heldigvis kan jeg dra på jobb, stryke hendene over bokryggene, rydde i stablene, anbefale rett bok til rett person. Jeg kan pakke ut bøker og finne barnebøkene jeg har bestilt (til barneavdelinga som nå er min, (min, min!)) eller stå med Linn og se ut på regnet. Og det er i alle fall fint.